|
|
|
|
|
Ingen kan stoppe meg no
Men det er i alle fall ikkje særlig sannsynlig at han er død, tenker Stian. ”Faren din er ein jævla egoist,” seier mamma. Ho drikk vin og sitt oppe til langt på natt og ring rundt til folk, og seier ”eg er ikkje bitter”. Ho er ekkel, synest Stian. Han vil til pappa. Når han berre finn pappa, vil alt ordne seg. Det er ei sak for Svarte Ørns detektivklubb. Men partnaren Lars vil heller høre på Samantha Fox og gå på fest med jentene i klassen. Ingen kan stoppe meg no er ei barndomsskildring for vaksne.
Kritikerne skriver: "Nei, som portrettør av barnesinnet puster Endre Lund Eriksen drevne kolleger som Hanne Ørstavik, Per Petterson, og Lars Saabye Christensen i nakken." Knut Ameln Hoem, NRK Kulturnytt
"Mange treffande skildringingar av einsemd og mellommenneskelege vanskar", (...) "dei blir ekstra gripande når dei er opplevd og forstått for første gang av eit barn." "Språket og framstillingsmåten til forfattaren fortener også ros. Det er ein tankestraumsmonolog i nådelaus notid." Olaug Nilssen, Morgenbladet
"Ei nær barneskildring med godt, levande og variert språk." Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
"Det er skildringen av barneverdenen – i spennet mellom uopprettelige tap og umulige løsninger, at Endre Lund Eriksen viser sin særlige styrke." Geir
Vestad, Hamar
Arbeiderblad. "Handlinga er lagt til perioden da forfattaren sjølv vaks opp, nemleg 1980-tallet, og han klarar å bruke Samantha Fox, My Little Pony og detektivdilla som ei naturleg ramme rundt forteljinga. Det er ein god prestasjon å unngå at dette verkar påtatt eller gjev lesaren mistanke om at her er ein som berre kastar seg på 80-tallsbølgja utan å ha noko å formidle. For Lund Eriksen har noko å formidle. Han gjev oss eit truverdig og fint innblikk i tankane til ein elleveåring som har ei stor lengt etter at alt skal bli bra." Trygve W. Jordheim, Vårt Land
"Romanen har dessuten ei form og en tone som skiller den fra den store hopen av bøker med lignende tema. Den er gjennomført og dyktig oppbygd. Den er, ikke minst viktig, smekkfull av fantasifulle innfall og kjappe formuleringer. I perioder er tempoet imponerende. Det er alvoret som er grunntonen i romanen, men samtidig er den morsom." Stein-Arve Myrbakk, Rana Blad
"Med stor innsikt i det forsømte barnets psykologi bretter forfatteren ut fortellinga om elleveårige Stians forsøk på å skape mening i en tilværelse som rykkes ut av balanse av foreldres barnslige prioriteringer." Morten Wintervold, Nordlys
"Det er måten Lund Eriksen gir stemme til Stian på som er hans store styrke. Lund Eriksen fremstår rett og slett som en veldig sympatisk forfatter, med stor innlevelse i sin hovedperson." (...) "Språket er meget stilsikkert. Forfatteren veksler mellom tilhugde setninger og en slags stream of consciousness, full av interjeksjoner, som kler barnets fantasi." (...) "I sum er denne boken ikke så mye en sosiologisk som en psykologisk studie i et barnesinn. Som dét er den nærmest eksemplarisk." Christian Kjelstrup, Aftenposten |
utdrag
Aktuelle linker: Artikler: Anmeldelser:
Utgitt 11.august 2003 |
Bodø, 1987: Stian
er elleve år. Han og veslesøstera Sara ventar på at pappa skal komme
heim frå kurs i Oslo. Men pappa kjem ikkje.